Arbeidskrav 5
Hvordan legge til rette for læreres
læring på egen skole?
«Både
nasjonal og internasjonal forskning viser at læring som skjer på skolen i
samarbeid med andre lærere og med en skoleledelse som støtter opp om en sosial
læring, er den beste måten for lærere å utvikle egen undervisning på og at
dette fører til at elevene lærer enda mer» (Postholm, 2012).
For at lærerne skal bli
engasjert i egen videreutvikling, er det viktig at de blir involvert i det som
av Anne B. Emstad med flere betegnes som profesjonelle praksisfellesskap. For å
få til slike fellesskap må det settes av tid til samarbeid, erfaringsutveksling
og kollektiv refleksjon. I forbindelse med refleksjon bør spørsmålet om hvorfor
vi gjør som vi gjør være sentralt.
Nok felles tid kan sikres gjennom strukturelle
endringer av møteplanen. På vår skole har vi fast møtetid hver onsdag etter
lunch. Da har vi fellesmøter og avdelingsmøter. I forbindelse med
avdelingsmøtene har vi endret noe på møtesammensetningene. Vi har tradisjonelle
avdelingsmøter der hele avdelingen er til stede, men vi har også en del møter der
avdelingen er delt i mindre grupperinger. Disse møtene er spesielt beregnet til
pedagogisk utviklingsarbeid.
Kunnskapsrike personer
på skolen kan i følge Postholm (2012) med hell brukes som ressurser i
forbindelse med læreres læring. For å utnytte den spisskompetansen som finnes i
organisasjonen, bør det derfor legges til rette for aktiv strukturert kunnskapsutveksling
mellom lærerne. Det er i etterkant av slike møter viktig også å legge opp til
kollektiv refleksjon rundt temaene som har blitt tatt opp. Ellers blir det bare
å løfte fram interessante teorier og erfaringer, uten at det fører til læring
og settes i sammenheng med det som skjer i klasserommet.
Parsamarbeid mellom
lærere som underviser i samme fag er også et grep som kan fremme lærernes
læring. Slike team kan være utviklende for både erfarne og de lærerne med
mindre rutine. Forutsetningen for at et slikt samarbeid skal fungere er
imidlertid at begge ønsker det, og at samarbeidet må foregå over tid. Lærerne
lærer mest når de har mulighet til å diskutere og reflektere i trygge
omgivelser.
I egen avdeling er det flere lærere som undervisning
i samme fag, på samme sted og til samme tid. Jeg har dermed mulighet til å
legge til rette for kollegaveiledning. Gjennom en slik ordning har lærerne i
avdelingen mulighet til å få se andre i praksis, samt til å bli observert og få
feedback fra andre lærere. Det er imidlertid viktig at lærerne ser betydningen
av, og er motivert for et slikt tiltak før det iverksettes.
En aktiv skoleledelse trekkes også fram som en
sentral faktor i forbindelse med lærerens læring. En slik ledelse har en viktig
symbolverdi, og er viktig for ledelsens forståelse av hva som foregår i ulike
seksjoner og fag. Skolens ledere bør dermed være tilstede i læringsprosessen
der de kan og har mulighet.
Robinson har understreket hvor viktig det er at ledere legger til rette for - og engasjerer seg i - læreres læring. Det kan virke som om du hovedsakelig har en teorietisk innfallsvinkel til tilretteleggelse for lærers læring? Målet med læreres læring må være utvikling av praksis i form av nye arbeidsmåter. Dette kan være komplisert. Har du erfaringer med slikt lederarbeid?
SvarSlett